Strømbrudd: Alt du må vite (kart, årsaker, kompensasjon mm.)

Strømbrudd

Strømbrudd er en uunngåelig del av det moderne samfunnet, men likevel kan de komme som en ubehagelig overraskelse. Plutselig er hjemmet mørklagt, internettet er nede, og hverdagslige gjøremål blir satt på vent.

For noen er strømbrudd kun en kortvarig irritasjon, mens det for andre kan få alvorlige konsekvenser, særlig i vinterhalvåret når oppvarming og lys er avgjørende for både komfort og sikkerhet.

I denne artikkelen går vi i dybden på hvorfor strømbrudd oppstår, hvor du kan finne oppdatert informasjon om strømbrudd i ditt område, hva du bør gjøre når strømmen går, og hvilke rettigheter du har dersom du blir rammet av et langvarig strømbrudd.

Se også: Når er strømmen billigst

Hvor kan du sjekke status for strømbrudd?

Flere nettselskaper har egne kart og sider hvor du kan sjekke pågående og planlagte strømbrudd:

  • BKK: Gir oversikt over pågående og planlagte strømbrudd i Vestland.
  • Elvia: Kart over strømbrudd i Innlandet, Viken og Oslo.
  • Norgesnett: Viser pågående strømbrudd og planlagte utkoblinger i deres nettområder.
  • Tensio: Strømbruddskart for Trøndelag.
  • Lede: viser feil og planlagte utkoblinger i Sør-Norge.

Mange nettselskaper sender også SMS-varsel ved planlagte strømstanser.

Hvorfor oppstår strømbrudd?

Strømbrudd kan ha flere årsaker, men de mest vanlige skyldes enten værforhold, feil i strømnettet eller planlagte utkoblinger.

Ekstremvær er en av de hyppigste årsakene til strømbrudd i Norge. Sterk vind kan få trær til å velte over strømlinjer, og kraftige snøfall kan føre til at ledninger knekker under vekten av is og snø. Trodenvær er også en risikofaktor, da lynnedslag kan skade transformatorer og annet elektrisk utstyr.

Feil i strømnettet er en annen vanlig årsak. Strømnettet består av en omfattende infrastruktur av kabler, transformatorer og brytere, og tekniske feil kan oppstå enten som følge av slitasje, produksjonsfeil eller andre mekaniske problemer.

I slike tilfeller kan strømmen forsvinne uten forvarsel, og hvor raskt feilen blir rettet avhenger av hvor alvorlig problemet er.

Nettselskapene gjennomfører også planlagt vedlikehold av strømnettet for å sikre en stabil strømforsyning. Dette innebærer at strømmen tidvis må kobles ut for å utføre nødvendig arbeid, for eksempel utskifting av transformatorer, reparasjon av kabler eller oppgraderinger av infrastrukturen. Slike planlagte strømbrudd varsles som regel i god tid via SMS eller nettsidene til nettselskapene.

I enkelte tilfeller kan strømbrudd også skyldes overbelastning. Dette skjer når etterspørselen etter strøm overstiger kapasiteten til nettet, for eksempel på spesielt kalde dager hvor mange bruker strøm til oppvarming samtidig.

For å unngå skader på strømnettet vil nettselskapene i sjeldne tilfeller måtte koble strømmen ut i kortere perioder for å balansere belastningen.

Hva har du krav på ved langvarige strømbrudd?

Dersom du opplever et strømbrudd som varer i mer enn 12 timer, har du rett til økonomisk kompensasjon fra nettselskapet ditt. Denne kompensasjonen er lovpålagt og skal utbetales automatisk, men det kan være lurt å dobbeltsjekke med nettselskapet dersom du ikke mottar utbetalingen.

Størrelsen på kompensasjonen avhenger av hvor lenge strømbruddet varer. For strømbrudd som varer mellom 12 og 24 timer, utbetales det 500 kroner. Dersom strømmen er borte i 24 til 48 timer, øker beløpet til 1 500 kroner.

For lengre strømstanser øker kompensasjonen ytterligere, med 500 kroner ekstra for hver nye 24-timersperiode etter 72 timer.

Det er viktig å merke seg at kompensasjon kun gjelder for strømbrudd som skyldes feil i nettet og ikke ved planlagte utkoblinger eller feil på eget anlegg.

Tips: Billigste strømavtale i Norge.

Hva bør du gjøre når strømmen går?

Dersom du plutselig mister strømmen, er det viktig å handle raskt for å minimere ulemper og ivareta sikkerheten i hjemmet ditt.

Det første du bør gjøre er å sjekke om strømbruddet gjelder hele huset eller kun enkelte rom. Dersom sikringene i sikringsskapet har slått ut, kan du forsøke å koble inn strømmen igjen. Hvis problemet ikke ligger hos deg, bør du sjekke nettselskapets strømbruddskart for oppdatert informasjon.

Dersom du opplever strømbrudd på vinteren, er det viktig å bevare varmen i boligen. Lukk dører og vinduer for å holde på varmen, og kle deg godt i ullundertøy og tepper. Dersom du har vedovn eller gassovn, kan disse brukes til oppvarming.

For å unngå matsvinn, bør du begrense åpningen av kjøleskap og fryser. Et kjøleskap holder vanligvis maten kald i rundt fire timer uten strøm, mens en fryser kan holde seg kald i opptil 48 timer dersom døren holdes lukket.

Mobiltelefonen er en viktig ressurs under et strømbrudd, både for å få informasjon og for å kunne kontakte familie eller nødetater ved behov. Dersom du ikke har tilgang til lading, vil en nødlader eller batteribank være nyttig.

Strømbrudd kan også føre til problemer med vannforsyningen dersom du bor i et område med elektrisk vannpumpe. Det kan derfor være lurt å ha noen flasker med drikkevann tilgjengelig i tilfelle strømmen blir borte over lengre tid.

Dersom strømbruddet varer lenge og du trenger ekstra hjelp, bør du kontakte nettselskapet eller kommunen for informasjon om eventuelle nødtiltak.

Slik forbereder du deg på et langvarig strømbrudd

For å håndtere et langvarig strømbrudd på en trygg og komfortabel måte, bør du ha et beredskapslager med nødvendige forsyninger. Her er en liste over hva du bør ha klart:

  • Lommelykter og batterier
  • Stearinlys og fyrstikker/lighter
  • Batteridrevet radio
  • Fulladet nødlader/powerbank
  • Drikkevann
  • Holdbar mat
  • Stormkjøkken eller primus
  • Varme klær og ulltepper
  • Ved eller gassovn
  • Medisiner og førstehjelpsutstyr
  • Hånddesinfeksjon og våtservietter
  • Toalettpapir og plastposer
  • Viktige telefonnumre på papir
  • Kontanter
  • Underholdning som brettspill og kort.

Videre anbefaler vi at du følger DSB sine råd vedrørende beredskap og strømbrudd. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *