Målet med Norgespris er enkelt, nemlig ønsket om å redusere risikoen for store prissvingninger på strøm, for å gi nordmenn økonomisk trygghet i hverdagen.
Det er nok ingen tvil om at politikerne har gode intensjoner med norgesprisen på strøm, men bak denne ordningen skjuler det seg en rekke viktige detaljer med fordeler, begrensninger og faktisk også noen fallgruver som alle forbrukere bør være klar over.
I denne artikkelen skal vi derfor gi en grundig gjennomgang av Norgespris, hvem passer det for, hvilke fordeler og ulemper bør du kjenne til, og ikke minst: Lønner det seg?
Først og fremst: Hvorfor innføres Norgespris?
Årsaken til at regjeringen ønsker å innføre Norgespris på strøm er den kraftige prisvolatiliteten som husholdninger i Norge har opplevd gjennom de siste årene. Særlig vinteren 2021-2022 opplevde vi svært høye priser i Sør-Norge (Kilde: Regjeringen).
Strømkrisen har vært med på å skape stor politisk uro og økonomisk usikkerhet for både norske familier og næringslivet. Strømregningen har blitt å kjenne som en belastning for norske familier og etterspørselen etter økonomisk trygghet er skrikende.
Regjeringen ønsker å innføre Norgespris for å skape trygghet og stabilitet i privatøkonomien til norske familier. Ved å tilby en fast pris på 40 øre per kWh skal norske husholdninger få en forutsigbar strømregning, uavhengig av svingninger i markedsprisene.
En viktig motivasjon for innføring av Norgespris er også å redusere behovet for krisetiltak. Med denne fastprisordningen ønsker regjeringen å dempe politiske og økonomiske konsekvenser av ekstreme strømpriser i fremtiden.
Se også: Finn billigste strømavtale.
Hvordan fungerer Norgespris?
Nå har vi gått gjennom bakgrunnen for at Norgesprisen på strøm skal innføres, men hvordan fungerer egentlig løsningen?
Norgespris fungerer som en fastprisordning som tilbys fra staten til norske husholdninger og inkluderer en fast strømpris på 40 øre per kWt eksklusive mva, helt uavhengig av prisene på Nord Pool.
Årsaken til at løsningen innføres er å skape trygge økonomiske rammer gjennom å beskytte norske forbrukere for store prissvingninger i det europeiske kraftmarkedet.
Det er viktig å påpeke at ordningen er en frivillig ordning.
Dette betyr at det er opp til hver enkelt husstand kan velge om de vil gå over til Norgespris eller beholde dagens strømstøtteordning.
Dersom din husholdning velger Norgespris vil du binde strømprisen fra tidspunktet for avtaleinngåelse og fram til 31. Desember inneværende år. Dersom avtalen inngås mellom oktober og desember i 2025 vil prisen gjelde fram til 31. desember 2026.
Når det kommer til administrering av Norgespris vil det skje via det lokale nettselskapet. Det vil si at man som kunde inngår avtale direkte med nettselskapet og ikke med kraftleverandøren. Man mottar en samlet faktura som inkluderer både statlig støtte (Norgespris), nettleie og strømpris.
Ordningen har et forbrukstak. Dette forbrukstaket innebærer at det blir satt en øvre grense over hvor mange kilowattimer man får fastpris på per måned.
Forbrukstaket er ikke skrevet i stein enda, men det vurderes for øyeblikket at taket skal settes til 3000, 4000 eller 5000 kWt for private boliger, mens fritidsboliger vil få en grense på mellom 500 og 1500 kWt per måned.
Dersom man bruker mer strøm enn grensene vil overskytende strømbruk bli fakturert med markedspris.
Det er også diskutert at det vil foretas en årlig prisjustering som korrigerer fastprisen årlig fra 2027 basert på utviklingen i kraftmarkedet for øvrig.
Dersom man skulle stå ovenfor en alvorlig energikrise der det eksempelvis blir høy risiko for rasjonering vil staten forbeholde seg retten til å justere og eventuelt oppheve ordningen midlertidig.
Tabellen nedenfor viser forskjellene mellom Norgespris og strømstøtteordningen på et overordnet nivået:
| Egenskap | Norgespris | Strømstøtte |
|---|---|---|
| Pris | Fast 40 øre/kWh + nettleie og avgifter | Variabel markedspris, støtte over 75 øre/kWh |
| Binding | Til årets slutt | Ingen binding |
| Forbrukstak | 3000–5000 kWh/mnd | 5000 kWh/mnd |
| Risiko | Lav (forutsigbar kostnad) | Høy (pris kan svinge) |
| Fleksibilitet | Lav | Høy |
Det å velge mellom strømstøtteordningen og Norgespris er ikke så lett og det vil kreve nøye vurderinger av både din egen økonomiske situasjon og forventningen din av strømprisen det kommende året.
På den ene siden gir Norgespris en fast og dermed også forutsigbar strømpris gjennom hele året og beskytter deg på den måten mot store prissvingninger i markedet. Her vil du være beskyttet mot at strømprisen plutselig skal skyte i været og kun betale fastprisen året rundt.
På den andre siden vil man med strømstøtteordningen betale en variabel markedspris hvor staten dekker overskytende strømpris over 75 øre/kWt (Kilde, Regjeringen).
Dersom strømprisen er lavere enn dette vil personer som har strømstøtte betale markedspris. Samtidig vil personer som har strømstøtte også måtte betale regningen når strømstøtten er mellom 40 øre/kWt og 75 øre/kWt.
En annen vesentlig forskjell mellom de to er bindingstiden. Med Norgespris vil man binde seg ut året, mens man med strømstøtte har fleksibilitet til å bytte strømavtale når man ønsker det.
Videre er det verdt å nevne at dersom man bruker over forbrukstaket vil man bli fakturert tilsvarende markedspris for begge ordninger.
Fordeler og ulemper med Norgespris
Fordeler
- Forutsigbare strømkostnader: Norgespris gir deg en fast pris på strømmen, noe som gjør det enklere å planlegge økonomien gjennom hele året.
- Trygghet i perioder med høye strømpriser: Dersom spotprisene blir svært høye, som de var vinteren 2021/22, er du skjermet mot de verste toppene.
- Valgfrihet: Norgespris er frivillig. Du kan velge å bli værende på dagens strømstøtteordning hvis du ønsker det.
- Likebehandling av fjernvarmekunder: Også husholdninger med fjernvarme vil få mulighet til å benytte en tilsvarende støtteordning.
Ulemper
- Mindre lønnsomt ved lave markedspriser: Hvis spotprisen faller under 40 øre/kWh, kan推线 can du ende opp med å betale mer for strømmen enn nødvendig.
- Bindingstid: Velger du Norgespris, binder du deg ut året.
- Forbrukstak: Det settes en grense på hvor mange kilowattimer du får til fastpris.
- Kan justeres eller fjernes: Ved alvorlig energiknapphet forbeholder myndighetene seg retten til å avvikle eller endre ordningen.
Hva skjer med fjernvarmekundene?
Når det kommer til fjernvarmekundene, har regjeringen foreslått en løsning for de norske husholdningene som bruker fjernvarme til oppvarming.
Målet med denne løsningen er å passe på at kunder av fjernvarme blir likebehandlet med vanlige strømkunder, og at de også vil motta forutsigbare strømkostnader.
Løsningen for kundene av fjernvarme vil inkludere at de får tilbud om en ordning som speiler Norgesprisen, nemlig en fastpris på 40 øre per kWt (eksklusive moms) på oppvarming av tappevann.
Dersom spotprisen overstiger Norgesprisen, vil staten betale mellomlegget til kunden. Dersom spotprisen er lavere må kunden betale forskjellen tilbake til staten.
I likhet med Norgespris vil også denne ordningen ha et forbrukstak, bare at den for fjernvarmekunder vil være litt høyere enn for vanlige strømkunder.
Administreringen av Norgespris for fjernvarme skal gjøres av fjernvarmeselskapene og ordningen vil følge den samme føringen som for Norgespris for strøm.
På den måten ønsker regjeringen å sikre at også fjernvarmekundene blir sikret mot uforutsigbare energikostnader.
Hvem lønner Norgespris seg for?
Selv om Norgespris vil være en svært god løsning for mange, er det ikke slik at det vil være den beste løsningen for alle.
Først og fremst vil Norgespris være lønnsomt for de som har et høyt og stabilt strømforbruk gjennom hele året.
Eksempler på demografiske profiler som vil tjene på Norgespris er barnefamilier, eldre som bor i større hus og de som har elbil, varmepumpe og elektrisk oppvarming.
Geografisk vil Norgespris antagelig være mest lønnsom for alle som bor i Sør-Norge, hvor strømprisene historisk har vært mye høyere enn sammenlignet med Midt- og Nord-Norge. For disse husholdingene vil antakelig en fast pris på 40 øre per kWt være lavere enn gjennomsnittlig markedspris over tid.
Også personer som setter pris på økonomisk forutsigbarhet vil tjene godt på løsningen. Eksempler på dette kan være pensjonister eller småbarnsforeldre med stramme budsjetter. En fast pris gir muligheten til å budsjettere kostnadene for strøm nøyaktig uten å bekymre seg for sesongsvingninger.
På den andre siden vil Norgespris være minst gunstig for dem med et lavt strømforbruk om vinteren eller for de som bor i området der hvor strømprisene ofte er lave.
Man bør derfor velge løsning basert på egne behov, ved å ta stilling til eget forbruksmønster, geografisk plassering og hvor viktig økonomisk forutsigbarhet er.
Hvem taper på Norgespris?
Det er ingen tvil om at Norgespris vil være gunstig for svært mange nordmenn. Likevel er det grupper som vil risikere å komme dårligere ut med denne løsningen enn med strømstøtteordningen.
For det første vil strømbrukere som holder til i Midt- og Nord-Norge, hvor strømprisene historisk sett har vært lavere enn i Sør-Norge, antagelig tape penger på å velge Norgespris.
Her kan det nemlig være billigere å bli værende på en spotpris-avtale hvor strømstøtten tar pristoppene, framfor å binde prisen sin til 40 øre per kWt året rundt.
I tillegg vil husholdninger som har et lavt strømforbruk om vinteren kunne tape på Norgespris.
Bakgrunnen for dette er at man som oftest sparer penger på Norgespris om vinteren, og dersom forbruket da er lavt er det ikke sikkert at man oppnår noe besparelse på strømprisen.
I tillegg kan også de som har vært tidlig ute å investere i energieffektiviseringstiltak som smarthusløsninger, solceller, varmepumpe osv. miste en del av den økonomiske gevinsten som de var forespeilet.
Det må også nevnes at Norgespris innebærer bindingstid og redusert fleksibilitet. De som ønsker å bytte strømavtale raskt ved endringer i markedet vil oppleve Norgespris som lite fleksibel.
Slik fungerer Norgespris på hytta
Norgesprisen gjelder ikke kun for primærboliger, men kan også brukes på fritidsboliger som eksempelvis hytter og sommerhus. Etter at ordningen trer i kraft kan eiere av hytter velge å knytte den til en Norgesprisavtale på lik måte som med boliger.
Prinsippet med at man betaler en fast strømpris på 40 øre per kWt (eks. mva.) er lik for både bolig og hytte. Dette er med på å gi forutsigbarhet for både hytteeiere og boligeiere.
For øvrig er det et par viktige forskjeller:
- Forbrukstaket på hytter er lavere enn for helårsboliger. Regjeringen har foreslått at forbrukstaket for hytter settes til enten 500, 1000 eller 1500 kWt per måned. Alt forbruk som overskyter denne grensen må betales med markedspris.
- Man må inngå Norgesprisavtalen med det lokale nettselskapet i hyttens område og ikke med det lokale nettselskapet som man har der man bor.
Kan Norgespris svekke innovasjon?
En av de største ankepunktene og bekymringene mot Norgesprisen har vært debatten om at den svekker energieffektiv adopsjon og innovasjon rundt smartere energieffektive teknologier (Kilde, DN.no).
Årsaken til dette beskrives med at når husholdninger har en fast strømpris uavhengig av når og hvordan de bruker strømmen, kan dette redusere motivasjonen for å investere i energieffektive tiltak som man tidligere har spart penger på å investere i.
I dagens marked hvor strømprisen varierer basert på spotprisen time for time, vil det lønne seg å bruke strøm til et gitt tidspunkt på døgnet når prisen er lavest.
Dette prinsippet har stimulert til innovasjon og utvikling av blant annet smartlading for elbiler, varmepumper, solceller, batterilagring og strømsparingsapper.
I tillegg til dette har en rekke norske husholdninger allerede investert i teknologi som gjør det mulig å optimalisere forbruket sitt i takt med strømprisen og dermed også redusere både kostnader og den totale belastningen på strømnettet.
Bekymringen er at innføringen av Norgespris sørger for at den dynamiske koblingen mellom forbrukeratferd, innovasjon og strømpris svekkes.
Når prisen ikke lenger er markedsbasert, men fast og forutsigbar, vil insentivet til å investere i, og/eller aktivt bruke smartere energieffektive løsninger forsvinne.
Resultatet av dette kan dermed ende opp med å bli høyere belastning på nettet i perioder hvor vi har kraftmangel og potensielt også gi et behov for økte investeringer i strømnettet.
På kort sikt vil nok Norgespris gi en trygghet for forbrukeren, men noen vil nok mene at det på lang sikt kan bidra til en mindre innovativ kraftsektor med høyere totale samfunnsøkonomiske kostnader.
Hva skjer ved kraftmangel?
En naturlig bekymring mange nordmenn har når det kommer til Norgespris er hva som vil skje ved kraftmangel.
Heldigvis har regjeringen tenkt på dette scenarioet. Norgespris er nemlig designet slik at ordningen kan avvikles midlertidig ved alvorlig kraftmangel.
Det vil si at Norge kan oppheve ordningen dersom landet opplever en anstrengt kraftsituasjon hvor det oppstår risiko for rasjonering eller lave vannmagasiner.
Formålet med å kunne avvikle ordningen er å sikre at strømkundene får et insentiv til å bruke mindre strøm når det trengs som mest.
Oppsummering
- Norgespris er en løsning som sikrer fastpris for norske husholdninger og hytter på 40 øre per kWh eksklusiv mva.
- Ordningen er frivillig og uten bindingstid.
- Man kan velge mellom strømstøtteordningen og Norgespris.
- Ordningen vil inkludere et forbrukstak for husholdninger og et lavere forbrukstak for hytter.
- Det foreligger kritikk mot Norgespris, hvor det hevdes at det vil svekke innovasjon av energieffektiv teknologi.
Spørsmål og svar
Hvordan bestiller jeg Norgespris?
Norgespris kan bestilles fra oktober 2025 ved å kontakte det lokale nettselskapet som eksempelvis Eviny i Bergen.
Når kan jeg få Norgespris?
Man kan bestille Norgespris fra 1. oktober 2025. Dette gjelder både husholdninger og fritidsboliger i Norge.
Hva skjer om spotprisen blir lavere enn 40 øre?
Dersom spotprisen i din strømregion faller under 40 øre per kilowattime, vil du fortsette å betale fastprisen på 40 øre pluss mva.
Gjelder Norgesprisen på hytta?
Ja, Norgesprisen gjelder både for boligen og hytta.
Hvem administrerer Norgespris?
Norgespris-ordningen blir administrert av de lokale nettselskapene som eksempelvis Elvia, Eviny eller Tensio.